Koreas tehistorie
Korea har en over 2000 år lang historie med te, som har utviklet seg fra prosessering av tekaker til pulver og løsvektste. Ifølge legenden kom teen til Korea i år 48 e.Kr. da en prinsesse fra Sichuan, en teproduserende provins i Kina, brakte med seg tefrø som gave. Under Koreas tre kongedømmer (57–936) ble tedrikking og tekultur etablert og spredt over hele riket. Koreansk te ble knust og presset til kaker for enkel transport og lagring, på samme måte som i Kina.
I år 828 beordret Kong Heungdeok at tefrø skulle importeres fra Kina og plantes ved Jiri-fjellet i Sør-Korea. Dette markerte starten på Koreas egen teproduksjon, selv om te fortsatt ble importert fra Kina. Ville teplanter vokser fortsatt i Jiri-området den dag i dag.
Goryeo-perioden (918–1392): Buddhistisk innflytelse
Under Goryeo-dynastiet, parallelt med Song-dynastiet i Kina, returnerte buddhistmunker fra Kina med pulverisert te, og Buddhismen ble nasjonal religion. Zen-buddhistene integrerte te-drikking og seremonier som en del av meditasjon og religiøse praksiser. Te-drikking var ikke lenger forbeholdt de kongelige eller munker, men ble tilgjengelig for alle.
Et eget departement kodifiserte prosedyrer for te-seremonier, og offentlige te-paviljonger og hager ble bygget. Denne perioden la også grunnlaget for Koreas keramikkultur, med produksjon av spesialtilpasset teutstyr som ble samleobjekter. Tehus ble etablert over hele landet, og tekulturen blomstret.
Joseon-perioden (1392–1910): Fra løsbladte til undergrunnskultur
Joseon-dynastiet så en fremvekst av løsbladteer, men også en nedgang i buddhistisk innflytelse til fordel for konfusianisme. Selv om te-seremonier i begynnelsen ble tilpasset konfusianske tradisjoner, ble teens bånd til buddhismen en politisk utfordring. Dette førte til at te-drikking gikk "under jorden", støttet av motstandere av den politiske eliten.
I 1592 invaderte Japan Korea som en del av sine planer om å innta Kina. Etter syv års krig var Korea i ruiner. Da Japan trakk seg tilbake, tok de med seg tusenvis av koreanske håndverkere, inkludert keramikere, som bidro til utviklingen av japansk keramikk og Chanoyu (den japanske te-seremonien).
Japansk okkupasjon og teindustriens revitalisering
På 1900-tallet invaderte Japan Korea og etablerte kolonistyre fra 1910 til 1945. Tehager ble anlagt, særlig i Boseong, som ble ansett som det beste området for te-dyrking. Etter Koreas frigjøring i 1945, og påfølgende kaos under Koreakrigen (1950–1953), ble mange av disse hagene overlatt til seg selv. På 1950-tallet ble hagene gjenoppbygget av private selskaper, og i dag produserer Boseong omtrent en tredjedel av Koreas grønne te.
Moderne koreansk te
I 1973 publiserte Hyo Dang boken "The Korean Way of Tea", som kodifiserte bryggemetoden kjent som Panyaro. Hyo Dang grunnla også "Korean Association for the Way of Tea", som sammen med Panyaro Institute fortsetter å promotere koreansk tekultur i dag.
I dag dyrkes te i Koreas sørlige provinser, med Boseong, Hadong og Jeju-øya som de mest kjente områdene. Teproduksjonen er fokusert på grønn te, kjent som Nok Cha, men små partier med gul, oolong, svart og lagret te produseres også.
Boseong: Kjent for sin japanske estetikk og tradisjoner, er dette området hjem til 1/3 av Koreas teproduksjon.
Hadong: Vert for Wild Tea Festival, området er kjent for ville te-trær og fredelige omgivelser.
Jeju: Med sitt vulkanske klima produseres te året rundt, hovedsakelig av O’Sulloc, Koreas største teprodusent.
Grønn te og produksjonsteknikker
Nok Cha, Koreas mest populære te, kategoriseres etter høstsesong:
Woojeon Cha: Første flush (før 22. april), med delikate og lyse smaker.
Sejak Cha: Høstet fra slutten av april til tidlig mai, med milde blader.
Joongjak Cha: Sommerhøsting, med fullmodne blader, ofte brukt til te-poser.
Produksjonen følger tre hovedteknikker:
Puch’o-cha: Pannefyrt som kinesisk grønn te, med intensiv håndrulling og flere oppvarmingsrunder.
Chung-cha: Lett blanchering i varmt vann før tørking og rulling.
Jengjae-cha: Dampet som japansk grønn te.
Noen teer produseres også som pulver (lik matcha) eller blandet med brun ris (genmaicha).
