Nepals tehistorie
Teproduksjonen i Nepal har en lang og fascinerende historie som strekker seg tilbake til midten av 1800-tallet, da Ilam Tea Estate ble etablert. De første teplantasjene ble anlagt med hybrider av tebusker fra Darjeeling-regionen i India, og i 1865 ble Soktim Tea Estate grunnlagt i samme distrikt. Selv om teindustrien fikk en tidlig start, ble utviklingen hemmet av politisk uro og isolasjon under Rana-dynastiets styre, noe som gjorde det utfordrende å dekke selv det innenlandske forbruket.
Etter demokratiseringsbevegelsen på 1950-tallet åpnet Nepal opp for private investeringer i teindustrien. I 1959 ble Budhakaran Tea Estate etablert som den første private teplantasjen, og i 1966 ble Nepal Tea Development Corporation (NTDC) opprettet for å fremme teproduksjonen. Den første tefabrikken i Ilam ble åpnet i 1978, og noen år senere kom det en fabrikk i Soktim. I 1982 erklærte regjeringen fem distrikter – Jhapa, Ilam, Panchthar, Dhankuta og Terhathum – som te-soner, noe som ga industrien et løft.
Privatiseringen av NTDC i 1997 markerte en overgang til en mer kommersiell tilnærming. På begynnelsen av 2000-tallet ble det innført en nasjonal tepolitikk med fokus på produksjon, markedsføring og institusjonell utvikling. I dag produserer Nepal rundt 16,29 millioner kilo te årlig, hvorav mesteparten kommer fra de østlige fjellområdene som Ilam, Dhankuta og Panchthar. Nepalsk te eksporteres til en rekke land, inkludert India, Pakistan, Tyskland, USA og Japan.
De mest utbredte typene te i Nepal inkluderer ortodokse svarte teer, grønne teer, oolong-teer og hvite teer. Ortodokse svarte teer er spesielt populære og minner ofte om Darjeeling-te med sin lyse infusjon og delikate aroma. Grønne teer produseres i høyere områder og kjennetegnes av en frisk, lett gressaktig og floral smak. Oolong-teer, som balanserer egenskapene til svart og grønn te, har blitt stadig mer ettertraktede for sine komplekse smaker. Hvit te produseres i mindre mengder og er kjent for sin delikate aroma og naturlige sødme.
Ilam er kjent som fødestedet til nepalsk te og for sine ortodokse løsvektteer, som dyrkes på høyder mellom 900 og 2 100 meter. Regionen har et kjølig klima og næringsrik jord som gir teene unike smaksegenskaper. Dhankuta produserer også ortodokse svarte teer av høy kvalitet, mens Panchthar og Terhathum blir stadig mer anerkjent for sine friske grønne og aromatiske teer. Sindhupalchok og Kaski bidrar også til Nepals varierte teproduksjon.
Teen høstes i fire sesonger, kjent som flushes. Den første flushen i mars og april gir delikate smaker og floral aroma, mens den andre flushen i mai og juni gir en balansert smak. Monsoon-flushen under regntiden produserer kraftigere teer, og høst-flushen gir unike smaksprofiler fra de kjøligere vekstforholdene.
Til tross for utfordringer som klimaendringer, arbeidsmangel og begrenset infrastruktur, satser Nepals teindustri på bærekraftig utvikling. Mange produsenter har implementert økologisk sertifisering, fair trade-praksis og tiltak for å bevare biologisk mangfold. Dette bidrar til en mer bærekraftig fremtid for industrien.
Nepals teeksport har økt betydelig siden 2000, fra rundt 100–150 tonn til nesten 5 000 tonn årlig. Selv om Nepal utgjør kun 0,4 % av verdens totale teproduksjon, jobber landets teindustri aktivt for å styrke sin posisjon på det globale temarkedet. Gjennom forskning, utvikling og markedsføring av nepalsk te som et unikt merke, fortsetter landets te å vinne popularitet blant te-entusiaster verden over.
